Tilpasning av trapper til funksjonsnedsettelser

Tilpasning av rekkverk og håndløpere

Doble håndløpere

Når håndløpere installeres på begge sider av trappen, gir det ekstra støtte uansett hvilken side man går på. Dette er spesielt nyttig for personer med svakere motoriske ferdigheter eller redusert balanse. Disse bør strekke seg utover de første og siste trinnene av trappen, slik at brukeren får en sikker overgang med støtte før og etter de første trinnene.

God gripevennlighet

Håndløperne bør ha en diameter og en overflate som er lett å gripe, og helst være laget av sklisikkert materiale som tre eller metall med ru tekstur. Noen håndløpere har ergonomiske former for å lette grepet ytterligere.

Trinn og stigning

For at en trapp skal være god å gå i og kjennes trygg, bør den ha en normal trinnhøyde og en jevn stigning som ikke blir for bratt. Trinnene bør ha en dybde på minimum 30 cm, og en høyde på mellom 12 og 18 cm. For at trappen ikke skal føles ustabil for en med synshemninger eller begrenset mobilitet, er det også fint å unngå åpne trinn. Er trappen lang, er det også fint å sørge for en eller flere hvileplattformer, gjerne etter 12-15 trinn, sånn at det er mulig å ta trygge pauser opp trappen.

Tydelig trinnmarkering

Å bruke kontrasterende farger på trinnene gjør det enklere for personer med nedsatt syn å identifisere trinnene. For eksempel kan det brukes en lys kontrastfarge på kanten av hvert trinn til mørke trapper, og motsatt for lyse trapper, for å gi bedre synlighet. Og for å redusere risikoen for fall, bør det også legges sklisikre striper på kanten av hvert trinn, sånn at det gir bedre fotfeste, spesielt for utetrapper som til tider står i fuktige eller isete forhold. I tillegg bør det brukes taktile markeringer som kan føles under foten for å hjelpe personer med synshemninger å identifisere kanten av trinnene, samt for å markere og advare om at trappen starter eller slutter.

God belysning

God belysning i trappen er for mange avgjørende. Sørg derfor for at trappen er godt belyst fra topp til bunn, slik at personer med nedsatt syn enklere og tryggere kan bevege seg i trappen. Her kan det blant annet brukes lysarmaturer som gir en sterk og jevn belysning langs hele trappen, slik at det ikke skapes noen skygger som gir mørke områder. LED-lys langs kanten av hvert trinn og/eller langs håndløperen bidrar også til ekstra markering for de med nedsatt syn. Her kan også bruk av bevegelsessensorer eller tidssensorer som sørger for at trappen alltid er godt opplyst når noen går i den, være fint.

Sensorbaserte advarsler

Lyd- eller lyssensorer ved hver ende av trappen som aktiveres når noen nærmer seg den, hjelper personer med å indikere hvor trappen starter og slutter. Dette gir en ekstra trygghet, spesielt for personer med nedsatt syn. Noen sensorbaserte systemer kan også tilpasses spesifikke brukerbehov, for eksempel ved å gi lengre eller kortere varslingsintervaller eller ved å justere volumet.

Trappeheis for de med begrenset mobilitet

Der det ikke er mulig for personer å bruke trapp, men det ikke er rom for å installere en heis, spesielt i private hjem, kan en trappeheis være en god løsning. Trappeheis er en mekanisk stol montert på rekkverket eller veggen ved siden av trappen som gjør det enkelt for personer med begrenset mobilitet å komme seg opp og ned trappen.

 

Å tilpasse trapper for personer med funksjonsnedsettelse handler om å forstå deres behov og gjøre praktiske endringer for å forbedre tilgjengelighet og sikkerhet. Med riktig planlegging kan trapper bli et trygt og tilgjengelig sted for alle som skal ferdes i dem.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat, så finner vi den løsningen som passer best basert på behov, enten det er til privat bolig eller offentlige rom.

Ta kontakt med oss